Egentlig dro vi til USA på denne turen for å slippe unna tidligsnøen hjemme. Værgudene hadde ikke planlagt det på samme måten…
Videodagboka går videre. Her er "episode 3" for dere som vil lide dere gjennom den... eller dere kan se Hotell Cæsar.
Williams Arizona-Gallup New Mexico 6.11.11: For mens det hvite teppet ifølge ryktene hjemmefra Senja lar vente på seg der, ble vi overrasket av et snøfall på 10-15 cm. lørdag morgen - i ørken- og kaktusstaten Arizona. Til tross for antydninger fra dama i resepsjonen på hotellet, hadde vi ikke ventet at temperaturen i løpet av mindre enn ett døgn skulle falle fra 18 varmegrader til 5 minusgrader og været skulle endre seg fra solskinn til snøstorm i samme tidsrommet.
Hvem skulle vel tro at man skulle våkne til brøytebilen i Arizona! Slik kan det vel gå når man planlegger turen sin dårlig og ikke sjekker værvarselet. Når det så skjedde at snøen kom, hadde vi to valg: Enten å bli værende i Williams til snøen tinte (til våren, kanskje) eller å dra videre østover i håp om å komme oss hjem som planlagt om halvannen uke (det eneste vi faktisk har planlagt). Men vi kjører Mustang kabriolet og den har sommerdekk. Ikke har vi snøkost eller isskrape heller. Likevel falt valget på å dra fra Williams når det led litt ut på dagen lørdag og veiene begynte å bli kjørbare igjen.
Snøen ble borte
Gatene inne i selve landsbyen var fortsatt hvite, men vi fylte tanken på den lokale bensinstasjonen (60 kroner for halv tank på Mustangen!!) og listet oss ut mot Interstate 40, highwayen som går østover inn i staten New Mexico. Der visste vi at trafikken er stor og der måtte vel veien være både brøytet og kanskje uten snø.
Trond fikk den tvilsomme æren av å ratte Mustangen den første biten etter å ha fotografert den uten tak i snøskavlen (bildet øverst). Vi fikk fort greie på at bilen har både ABS-bremser, traction-kontroll og stabilitets-kontroll… Og ganske riktig, da vi kom ut på highwayen var det nesten helt fritt for snø i kjørebanen.
Tips: For større bilder - klikk på bildene
Likevel så det ut til at det hadde skjedd mye før vi kom oss ut på veien. For etterhvert som vi kjørte avgårde i behagelig tempo (god avstand til bilen foran og forsøk på å ikke få en stor Kenworth nært oppi hekken) så vi at det hadde gått svært galt for mange på morgenkvisten. Fortsatt holdt man på tre-fire steder å rydde opp vrak etter sammenstøt på veien (Se bilder nederst). Og det hadde nok pågått en stund fordi det var satt opp egne veiskilter som varslet om "traffic accidents ahead" (bilulykker på veien framover). Flere vogntog hadde fått seg skikkelig juling i ublidt møte med andre vogntog og/eller andre ting (biler og sånt).
Meteor-krasj
Etter en god halvtime med nervene litt i høyspenn (selv om man forsøkte å se tøff ut) var det ikke lenger snø ved siden av veien heller. Høyden over havet ble altså stadig mindre. Temperaturen ble igjen godt opp på plusskalaen og trafikken gikk som normalt igjen.
De som hadde krasjet på veien var nok ikke lokalbefolkninga, men førere fra andre steder (med andre temperaturer) på gjennomfart. Lokalbefolkninga var godt rustet og kjørte SUV eller pickup med firehjulstrekk etter det vi kunne se inne i Williams. Dessuten har de mye snø hver eneste vinter, ifølge de vi snakket med.
Vel ned på "flatlandet" hadde vi sett oss ut Meteor Crater (Klikk for å lese mer), en turistattraksjon det også, som neste besøk på vår road trip. Dette er et krater dannet av en meteor på 50 meter i diameter som krasjet med bakken for 50.000 år siden i en fart av nesten 65.000 kilometer i timen. I løpet av ti sekunder ble hullet dannet og millioner av tonn med stein og berg ble slynget vekk. Vel verdt en stopp ute i "ingenmannsland".
Krateret er på vel en og en halv kilometer i diameter. I beste amerikanske stil har man laget et eget opplevelsessenter også for de som ville se greiene. Jorda her er privateid, derfor koster det noen grunker å komme inn, men altså verdt pengene.
Søndag 6.11: Vi setter kursen mot Albuquerque - fordi vi lenge har syntes navnet høres tøfft ut. Nå skal vi dit og se hva byen kan by på. Bynavnet uttales i alle fall "ællbukørki" har vi lært.
 |
| Det kan virke som noe ikke stemmer på dette bildet. Mustang, snø og Californaiskilter... Men det er ikke juks. Alt var ekte nok - og snart er det jul! (Foto: Trond) |
 |
| De fleste andre kjørte firehjulsdrevet SUV eller pickup i Williams lørdag. Vi kjørte Mustang kabriolet med sommerdekk. (Foto: Trond) |
 |
| Til glede for Dr. GM og mange andre: Tettheten av (amerikanske) pickup og SUV i Williams er stor. Her representert ved en Chevrolet Silverado. Dra til slike steder for å se amcar! (Foto: Trond) |
 |
| Sjekk registreringsskiltet. Og kanskje er det ei slik dame som sitter bak rattet... (Foto: André) |
 |
| Førerhuset på denne sværingen var direkte knust etter ei utforjøring på snøføret. (Foto: André) |
 |
| Her har det gått på trynet på glatta for en Freightliner like ved Flagstaff. (Foto: André) |
 |
| En gedigen bergningsbil forsøker å få en tilhenger på rett kjøl etter en velt. (Foto: André) |
 |
| Meteor Crater like øst for Flagstaff, Arizona er en turistattraksjon verdt å få med seg. (Foto: Trond) |
 |
| Det er fritt for snø lørdag kveld og vi svinger mot Albuquerque - kun fordi byen har et tøfft navn, synes vi. (Foto: A and T Goes West) |
Sny???? E det mulig?? Og her går vi i t-skjorta i 12 grader (søndagsmorran)..i regn vel og merke..Sku tru det var enkelt å få fatt i strøsand der i ørkenen,he,he!Hoppa dåkker over SEMA? Flott video igjen!
SvarSlettDrGm
Ja, han blei sny! Strøsand er det nok av i ørkenen, så de klarer seg sånn sett. Sema ble det ikke noe av denne gangen nei... og det gjør for såvidt ikke så mye.
SvarSlettdet såg jo spennende ut med lit sny. kansje vert oplevelsen det og. god tur videre.
SvarSlett