En dag med naturkreftene

Denne dagen har naturkreftene vært hovedingrediens - både de naturkreftene som har skapt ting i millioner av år og de som ble "sluppet ut av en sekk" i dag.

Williams/Grand Canyon, Arizona 5.11.2011: Allerede da det grydde av dag fredag og vi skulle starte opp Mustangen hadde vinden tatt godt tak i stedet Seligman (Se gårdagens blogginnlegg). Sola skinte, men de spesielle små rishaugene kalt tumbleweed rullet rundt omkring i vinden, slik vi har sett det på gamle westernfilmer. På førersiden var Mustangen full av disse rotløse små vekstene, som faktisk er levende organismer. De blir blåst med vinden rundt omkring. Denne morgenen var det mange av dem ute på farta.

Sleit i Mustangen

Det blåste så kraftig på veien mellom Seligman og Grand Canyon at vi til tider merket det godt på bilen. Spesielt når det var sidevind. Også de andre i trafikken merket vinden, så det ut til. Vi klarte å komme oss opp til Grand Canyon mens sola fortsatt skinte, og vi fikk sett den enorme "elvedalen" samt tatt de bildene vi ønsket.

Se vår video A & T Goes West del 1
Se vår video A & T Goes West del 2

Men så skyet det altså til på himmelen. Kraftige og skikkelig svarte skyer. Vi fant det best å kjøre nedover til den lille byen Williams siden vi så at folk begynte å "rømme" avgårde i bilene sine. Grand Canyon er nok ikke stedet å være nå. Vi rakk stort sett ned til Williams og "installerte" oss her for natta før drittværet kom som sluppet ut av en sekk. Både nett og mobil var borte i perioder og noen slet med manglende strøm.

Så regnet det vannrett ei stund i tillegg til den kraftige vinden som røsket i alt mulig. Temperaturen sank også kraftig i løpet av disse timene - fra 17-18 varmegrader til rundt fire. På kvelden fredag ble det snakket om muligheter for at det skulle komme en del snø i etterkant av denne stormen - en storm som ikke var så veldig mye verre enn det vi ofte kan oppleve hjemme på Senja, bør vi vel også legge til.

En OK fredagskveld

Williams er imidlertid en fin by for å tilbringe fredagskvelden i. Vi fant til slutt et hyggelig og fint lite spisested som hadde strøm og vi fikk servert saftige biffer (og i dag kom ikke Elvis, men sheriffen inn og satte seg ned ved sidebordet for en biff, han også). Utafor "lodet" de amerikanske SUVene og pickupene rundt i gatene i byen, som har 2.800 innbyggere. Lite "innblanding" av andre kjøretøyer er det i trafikken - vi er altså ute på bygda. På prærien. Og det kan vi like, selv om været har vært bedre tidligere på turen. Dette er egentlig mer USA enn både Los Angeles, San Francisco og Las Vegas. Og når radio og TV serverer country-musikk og blues kan det vel ikke bli stort bedre. Også Williams har en del av den gamle Route 66 intakt.

Litt souvernirer fikk vi på denne måten tid til å handle og få stappet i bagasjen. Og det var omtrent halv pris på sånt her i byen sammenlignet med oppe ved Grand Canyon. Og det sto "Grand Canyon" på tingene her også.

Naturopplevelse

Grand Canyon er en naturopplevelse av de sjeldne. Dette er en enorm kløft i det nordlige Arizona, og er en av dette landets største turistattraksjoner. Den har blitt skapt av Colorado River i løpet av flere millioner år. Grand Canyon er cirka 446 km lang. Bredden på "elvedalen" varierer fra 0,5 til 29 km, og når et dyp på over 1.600 meter fra topp til bunn. Stedet oppe på selve kanten der vi var, ligger på nærmere 2.500 meter, noe som gjorde det tungvint å gå, rett og slett. Til og med Mustangen drakk mer bensin enn det som har vært normalt tidligere på turen. Så i dag har vi vært på høydetrening, kan man kanskje si…

Til Dr.GM: Det er rart, nesten alle bilene har røde blinklys bak. Kan det være lovlig? Skal vi ringe biltilsynet eller vil du komme over og ta en EU-kontroll? Og alle sammen her borte - absolutt alle inkludert politiet - ser ut til å ha søkt og fått invilget små registreringsskilter både foran og bak. Til og med på Toyota. Hvordan er det mulig?

P.S. I dag var det jakkevær, som bildene kan tyde på. Temperaturen var ikke helt feil, men du verden for en "austavind".

Toget dundret forbi og tutet i den spesielle "fløyta". Vi fikk se det hele på nært hold i Seligman fredagsmorgenen. (Foto: A&T Goes West)

Vi måtte nesten måke oss inn til Mustangen etter at tumbleweed hadde blåst opp mot døra i løpet av natta. (Foto: Trond)

Granskog er det som betegner området på over 2.000 meters høyde rundt Williams, Arizona. (Foto: André)

Det er enorme dimensjoner på Grand Canyon. Legg merke til menneskene i bakgrunnen. (Foto: André)

Her er det godt og vel halvannen kilometer rett ned. 

Grand Canyon er en storslagen naturopplevelse. Og virker 

smilene noe stive, så er de vel det. (Foto: A&T Goes West)

Uværet ser ut til å brygge opp allerede før vi forlater Grand Canyon, men er man høyt til fjells må man vel forvente litt av hvert. (Foto: André)