En smak av den kalde krigen

I dag ble det en uventet smak av den kalde krigen på to senjaværinger som skulle "ut og oppdage" Amerika. Det bar under jorda med oss.

Green Valley, Arizona 11.11.11: Useriøse som vi er, aller først på morgenen måtte vi få foreviget det "magiske" øyeblikket da klokka var 11.11.11 den 11 i 11 år 2011. Bare en-tall på klokka er visst ikke hverdagskost.

En modell av missil-siloen, som befinner seg
helt under bakkenivå her i ørkenen
i Green Valley i Arizona. (Foto: André)

I går - altså torsdag - fikk vi et tips fra en mann om hva vi burde se mens vi var i Tucson, Arizona. Vi hadde fått med oss Pima Air and Space Museum, men fikk altså et veldig spesielt tips: – Se den siste bevarte atom-missilen fra den kalde krigen (klikk for å lese mer). Den er fortsatt inntakt og befinner seg under bakken 20 minutter sør for Tucson.

Tips: Klikk på bilder for stor versjon

I kaktus-land

Vi tenkte at siden vi først var på disse kantene og det kan bli lenge til neste gang, så måtte vi finne ut hva dette er fornoe. Men vi kom til Green Valley akkurat for seint torsdag til å få bli med under jorda. Derfor ble det - etter et kort møte - bestemt at vi skulle ta ei ekstra overnatting på dette stedet. Green Valley er i dag et rekreasjonsområde hvor det stort sett bor eldre folk og golfbanene ligger tett som hagl, men under den kalde krigen var det ikke mye annet her ute i ørkenen og kaktusland enn denne missil-siloen, som vi altså skulle få bli med ned under jorda for å se fredag.

Egentlig skulle alle disse atom-stridshodene og missil-siloene fra den kalde krigen fjernes, men amerikanerne fikk lov av russerne til å bevare en av dem som et slags museum. Et totalt ukjent museum for mange, men hørtes altså såpass spennende ut at vi valgte å avlegge det et besøk når vi først var i traktene og fikk høre om det. For hvem har vel fått ta på en ekte missil, som ville ha kunnet utslette halve kloden om den hadde blitt avfyrt den gang. Heldigvis skjedde ikke det, selv om vi ble fortalt at det flere ganger var veldig nært - for eksempel en kveld i 1962.

Fyres avgårde

Her fikk vi være med ned i selve siloen hvor denne ni etasjer høye "raketten" fortsatt står, klar til å fyres avgårde med ei sprengladning flere ganger større enn Hiroshima-bomba fra 1945 (sprenglanfninga er nok ikke her i dag). Her fikk vi se på de to knappene hvor man altså kunne avfyre den. To knapper med kodelås, tre meter fra hverandre, fordi en mann alene ikke skulle kunne starte tredje verdenskrig…

Litt små-uhyggelig var det nedi der, siden vi fikk klar beskjed om å ha mobiltelefonene avslått mens vi var i siloen. Hmmm... hva om vi ikke slo dem av liksom?

Ja, nå har vi vært på ufo-museum, romfartsmuseum, flymuseum og atpåtill et missil-museum i løpet av de siste dagene. Nå får det være nok luft-greier for denne gang. Vi har satt oss i Mustangen og vendt nesen mot utgangspunktet for denne turen, nemlig Los Angeles. Denne byen var vi jo bare så vidt innom den dagen vi ankom vestlige USA. Så får vi se hva de siste dagene av turen bringer. 

Fra dette kontrollrommet tre etasjer under bakken i Arizona-ørkenen kunne man i teorien
ha startet tredje verdenskrig. Guiden pekte og forklarte med stor entusiasme. (Foto: Trond) 

Slik ser raketten, som er gjemt under bakken som et museum i dag, ut. Hele raketten (missilen) ville ha
blitt skutt ut i verdensrommet før kun det svarte atom-stridshodet (øverst) hadde hadde kommet tilbake
for å utslette målet - og mer til. Heldigvis skjedde det aldri. (Foto: Trond)

Man måtte selvfølgelig få med seg klokka 11:11:11 den 11.11. 2011. (Foto: Trond)

Rest area er det noe som heter langs de store highwayene, som her i Arizona på Interstate 10 inn mot Los
Angeles. Her kan veifarende stoppe, bruke noen helt skinnende rene toaletter, kjøpe mat og drikke fra
automater og slappe av i koselige og ryddige omgivelser. Camping er ikke lov her. Kanskje
det hadde vært en idé å følge opp for Statens vegvesen...? (Foto: André)