"Finaleheat" i Mustangen

Så kom altså dagen da vi måtte vinke farvel til Californias sol. Det ble kun en liten luftetur før vi måtte levere Mustangen tilbake.

Inglewood, Los Angeles, California 16.-17.11.2011: Den spreke Forden har vært vår i tre hele uker - nøyaktig - siden vi kvitterte den ut hos bilutleieren på LAX-flyplassen i Inglewood. Vel, tre uker og en time, siden de også i USA stilte klokka tilbake en time - den 6. november.

Hvis vi skal gi noe terningkast til bilen, så må det bli en sterk femmer. Den har vært en drøm å kjøre. Den ligger på veien som en go-kart og komforten har vært upåklagelig. Vi ville i utgangspunktet ikke ha sportsbil på grunn av plass og komfort, men vi angrer ikke ett sekund på at vi bet på tilbudet fra leiebilfirmaet om akkurat denne bilen. Man kan vel ikke ha hatt det mer spennende og morsomt i det vestlige USA enn med en slik Mustang. Selv denne bloggen hadde blitt kjedeligere med en traust gubbebil som Cadillac eller Lincoln...

Eksempel på trafikk - her fra
downtown Hollywood. (Foto: Trond)

Den gull-aktige fargen har gjort at vi har truffet mange hyggelige folk vi ellers ikke ville truffet. Ganske mange har kommet til oss for å spørre om nettopp fargen i løpet av turen. Mustangen skilte seg nemlig veldig ut selv blant millioner andre biler i California-trafikken. Det som trekker ned med en slik bil på en slik tur må være bagasjeplassen.

Naturlig nok kunne vi ikke kjøre uten tak hele tiden. Men det ble mange herlige mil med California-sola i nakken. Å kjøre over Golde Gate eller nordover langs Highway 1 med en gullfarget Mustang uten tak, med alle lydene, luktene og følelsen av vind i håret (for de som har hår) er nesten umulig å beskrive med ord. Det må rett og slett prøves.

Innkjøp

Turen måtte avsluttes med noen innkjøp til de der hjemme. Vi fant oss en Sears og Walmart, som lå i samme kjøpesenter-kompleks, like nord for Los Angeles sentrum. Og det kjøpesenteret må bare nevnes her. Det var stort. Og følgende er fakta: Det hadde en politistasjon (L.A.P.D.) i ene enden og en filial i andre enden. Helt sant og kryss på halsen!!!

Se for deg en parkeringsplass på to kvadratkilometer. Tenk deg den parkeringplassen som et parkeringshus i tre etasjer. Her var det tre slike parkeringshus tilknyttet senteret - pluss store sletter med parkeringsplass under åpen himmel. Og innendørs? Ja, det er vanskelig å beskrive størrelsen. Vi klarte ikke å rekke over hele senteret, men Walmart-butikken (som vanligvis er et stort kjøpesenter alene og som regel i en etasje) var på tre etasjer. I "hovedgata" (innendørst) var det ikke mulig å se fra ene enden til andre - og den gata var helt rett uten sving.

Mannen fra leiebilfirmaet på flyplassen sjekker 
om vi har behandlet Mustangen med respekt 
(ingen riper og bulker) - og det hadde vi!
(Foto: A and T Goes West)

Og en annen  ting har vi jo sett og opplevd på denne turen. En sak er at trafikken her er stor. Trond var i USA sist gang i 2004, og på disse årene har det blitt enromt mye mer trafikk på veiene. Og det er som sagt ikke snakk om småveier. Her i Los Angeles går motorveiene i alle retninger med bare noen kilometers avstand. Og trafikken virker like stor klokka 04 på morgenen som klokka 12 på dagen og kanskje enda verre når det nærmer seg arbeidsdagens slutt. Vi opplevde saktegående trafikk - ja nesten kø - på en ti-felts motorvei klokka halv ti på kvelden onsdag.

Folkeskikk i trafikken

Likevel, høfligheten i trafikken er noe som mangler sidestykke. Og særlig i Norge. Hjemme får man horn i panna og en hov på ene foten så snart man setter seg inn bak rattet i en bil. Slik er det ikke her i California. Her har det vært vanlig blant folk i alle aldre og begge kjønn å ha bil i så mange generasjoner at folkeskikken har kommet inn bak rattet også.

En siste tankfylling før bilen leveres tilbake.
Bensinen kostet fra rundt 4 kroner pr. liter i
byene til 3,50 kroner på landsbygda mens
vi har vært i det vestlige USA. (Foto: André)

Ville du for eksempel tvunget deg forbi folk i køen på Prix og presset deg helt oppi ræva på personen foran? Neppe! Men setter du deg bak et ratt… ja, da blir folkeskikken borte i Norge. Det er altså ikke slik her. Vi har kjørt 6.000 kilometer og ikke opplevd én eneste gang at biler ikke stopper og slipper oss fram når vi blinker for å skifte fil eller, på mindre veier, skal krysse motgående kjørefelt. Og det gjelder både han fargede mannen i en utslitt gammel Toyota, guttungen i stylet japse-sportsbil, den snobbete jenta i en Cadillac SUV og hun godt voksne dama i en sort og blank Mercedes 500.

I dette landet og i denne staten snakker vi heller ikke om liten trafikk. Det er i Norge det nesten ikke finnes trafikk å snakke om (Los Angeles-området har syv - ja 7 - ganger flere biler enn hele Norge). Trafikkforskere mener det rett og slett er faktumet at de har hatt bilisme i så mange generasjoner her at det har fått festet seg. Folk og bil har nærmest blitt til ett.

Det negative med det er jo at det nesten er en komplett umulig øvelse å være fotgjenger i Los Angeles. Fortau finnes knapt og det er slett ikke alle steder det er fotgjengerfelt for å krysse gata. Ofte er det snarere å krysse gata fra ett kjøpesenter til et annet ved å sette seg i bilen og kjøre!

Så var det hjem

Ja, da var "finaleheatet" over med oss og Mustangen. Det har altså vært en tur med så mange opplevelser at vi ikke kan si at det føles som disse ukene har gått fort heller. Nei, det føles faktisk som vi har vært i USA i to måneder. Og en slik tur er så absolutt å anbefale. For hver av oss har turen kostet sånn pluss/minus 25.000 kroner (reise, leiebil, mat, overnatting) - altså ikke stort mer enn en påkostet Syden-tur.

Denne bloggen var i første omgang ment for vår nærmeste familie og nærmeste venner. De der hjemme, rett og slett. Folk som visste om turen sa at vi måtte legge ut bilder underveis, på Facebook. Men siden mange av våre ikke har Facebook, tenkte vi at en blogg ville være mer oversiktlig og grei å oppdatere. Så viste det seg at den ble veldig populær. Når dette innlegget publiseres har det vært 7.000 sidevisninger på 30 innlegg - det er jo 233 visninger pr. innlegg (gulp, har vi hatt så mange "tilskuere" på showet...?).

Og tilbakemeldingene har blitt mange - både direkte til oss, på Facebook og på selve bloggen. Vi takker dere som har fulgt med oss på turen. Bloggen blir værende på nett og når vi blar oss tilbake i bildearkivene vil vi legge ut flere bilder og beskrivelser for de som er interessert utover. Takk for samværet til edre - og Trond og André sier "takk for laget". Nå er det "back to the grey everyday" ("tilbake til den grå hverdag" i veldig dårlig oversettelse).

Et siste bilde av Mustangen før vi måtte forlate den hos leiebilfirmaet. (Foto: Trond)

Så koster vi på oss et bilde av flytårnet i Los Angeles (LAX). Spesielt design, tøff og oversiktlig flyplass selv om den er en av verdens aller største. Ja, kontrastene til uoversiktlige og dårlig planlagte London/Heathrow er store. (Foto: Trond)